Hver gang jeg står på Egertorget på andre siden av der hvor Samson ligger i dag, løfter jeg blikket opp langs bygningsveggene og tenker på at her lå Fru Byes hotel i gamle dager.

Fru Bye var min tippoldemor , hun var 5 barns-mor og ble enke i en alder av trettifem.
Hun startet hotellet etter at min tippoldefar døde, og dit fant blant annet christiania-bohemen veien.

Min oldefar Erik Ole, hennes sønn, var opera-sanger ~ og når jeg går nedover Karl Johan kan jeg høre ham fra balkongen på hotellet, der han kapp-synger med kameraten sin om hvilken røst som rekker lengst ned gaten.

Jeg tenker på alle de menneskene som tok inn hos Fru Bye. I riktig gamle dager. Jazzen fra grammofonen som blandet seg i en sky av sigarett-røyk. Perlekjeder og flosshatter over mørk mahogny

Møblene fra hotellet er fordelt rundt hos mine foreldre, søsken, tanter, onkel, fettere og kusiner.
Jeg husker fortsatt følelsen av, som liten, å sitte i den vinrøde fløyels-sofaen hjemme hos mormor og morfar i Hvalstadåsen. Titte inn i det store gullspeilet og drømme om alle de som har speilet seg i nettopp dette samme speilet. Trekke ut en nattbordskuff og stryke over marmor-platen på toppen

Lukke øynene og åpne dørene inn til Fru Byes hotel...